Fra Blikenget ca. 1930 kommer dette bildet.

De voksne personene er fra venstre Johanna Myrvold, Oskar Myrvold, Bernhof Brøndbo og Jenny Brøndbo. De to barna foran er fra venstre Gusta Brøndbo og Gudmund Brøndbo.

Foto: Utlånt av Grethe Aaneng.

I disse mørke førjulsdagene kan det være greit å ta med et bilde av ungdommer, sommer og sol ved Løddingsvatnet en gang på slutten av 1930-tallet.

Bak fra venstre ser vi Asbjørg (Duna) Lind og Magnus Hoff.

Foran fra venstre har vi Trond Gundersen, Solveig (Johnsen) Bruun og Henry Duna.

Foto: Utlånt av Grethe Aaneng.

I forbindelse med Bååstede-prosjektet/tilbakeføring av samiske gjenstander, har Saemien sijte på Snåsa blant annet fått tilbakeført en samisk snaaltije/håndteine fra Vetterhus. Denne er deponert fra Universitetets etnografiske museum.

Den aktuelle snaaltije ble i mai 1935 innkjøpt av sekretær i Finnemisjonen (senere samemisjonen) Bertrand M. Nilsen til Etnografisk museum. Kjøpestedet er oppgitt som Vetterhus i Namsos, men det er vel overveiende sannsynlig at snaaltije er innkjøpt fra Bjønnheia eller Hestvika, der familien Nursfjell bodde. Begge stedene ligger like ved Vetterhus.

Snaaltije/håndteine er det eldste kjente redskapet for å spinne eller tvinne tråd en kjenner til, og har vært i bruk i Europa helt siden steinalderen. Det består av en kort trepinne, en tein, utstyrt med en tyngde/vekt i form av et spinnehjul. Den samiske snaaltije/håndteinen fra Vetterhus har en teinevekt med sirkulære innrissninger. Ved bruk henger håndteinen i fibertrådene og settes i rotasjon med fingrene, slik at fibrene tvinnes til garn. Når den ferdige tråden er så lang at håndteinen når gulvet, må prosessen stanses og den ferdige tråden må spoles opp på håndteinen.

Foto: Nils Roger Duna.

 

Vi tar denne uken med nok et 50-års jubileum i Botnan, denne gangen fra Botnan Forsamlingshus sin feiring den 29. oktober 1983. Bildet viser lagets formenn.

Sittende foran: Osvald Aaneng, Gunnar Renbjør og Trygve Bergum.

Stående bak fra venstre: Alf Lien, Grethe Aaneng, Joar Bergum og Kåre Bergum.

 

Foto: Utlånt av Grethe Aaneng.

I flere tiår før- og etter 1900 sto avholdsbevegelsen i Norge veldig sterkt. Utgangspunktet var delvis av religiøs art, men også arbeiderbevegelsen støttet avholdssaken, særlig i første halvdel av 1900-tallet. Bakgrunnen var at et omfattende alkoholforbruk blant mange førte til at hjem og familier gikk i oppløsning. En folkeavstemming i 1919 viste at hele 62 prosent av befolkningen i Norge gikk inn for et totalforbud mot brennevin og sterkvin.

I kjølvannet av dette ble det opprettet en mengde forskjellige avholdsforeninger rundt om i landet, også i Vemundvik og Botnan. Bildet viser Botnan avholdsforenings feiring av sitt 50-års jubileum på Duna den 24. juni 1934. Her var også representanter fra naboforeningen i Namsos invitert.

Foran til venstre: Karen Duna, Hanna Langstrand, Karen Foss, Julie Lien, Torbjørg Renbjør, Alfhild Saksen, Sigrun Lien, Reidun Lien, Åsta Lien, Magnhild Bruun, Asbjørg Avløften, Sigrun Saksen og Roald Renbjør.

2. rekke fra venstre: Per Dahl, Gyda Dahl, Kristine Jægtvik, Asrun Bergum, Dagfrid Saksen, Anna Reinbjør, Oskarda Bergum, Inga Råbakk, Andri Jægtvik, Ole Foss, Gerhardine Fossmoen, Aud Rønning, Marie Blomvik, Peder Rønning, Tomas Værum, Edvard Østrem, Pauline Blomvik, Ingrid Østring og Leif Strøm.

3. rekke fra venstre: Johannes Dahl, Per Renbjør, Adolf Bergum, Johannes Saksen, Johan Saksen, Andreas Hovig, Trygve Bergum, Harald Foss, Ivar Jægtvik, Eilif Leirvik, Arne Saksen, Eli Jægtvik, Magnus Foss, Gisken Lien, Ingrid Renbjør.

Bak: Magnus Foss, Johan Berner Nursfjell, Asle Jægtvik, Justin Saksen, Kåre Bergum, Erling Saksen.

Helt bakerst i lys skjorte: Ivar Blikeng og Joar Bergum.

Dagmar Blomvik og Ole Lien kokte rømmegrøt og var ikke med på bildet. Ellers lar vi oss imponere av Justin Saksen, som mange tiår senere husket navnet på samtlige deltakere, imponerende.

 

Foto: Utlånt av Grethe Aaneng.