Glasskavel produsert ved glassverket på Bjørum. Disse var merket med en B.
Torsdag 19.4.18 var det foredragskveld om gamle namdalske håndverk på Namdalsmuseet. Et 30-talls personer møtte opp for å høre Jon Suul fortelle om særegenheter ved namdalsk håndverk. Han er for tiden i ferd med å skrive bokverket “Gammelt handverk og gamle handverkere i det nordenfjelske gjennom 1000 år”. Dette bokverket inneholder et eget kapittel om namdalsk håndverk, og det var fra dette Suul hadde hentet sitt foredrag. Jon Suul er utdannet arkitekt, men har tidligere bl.a. vært ass. riksantikvar, direktør i NKMF, forskningsstipendiat og naturverninspektør.
I løpet av foredraget ble det klarlagt at det finnes gammelt håndverk som er karakteristisk og spesielt for Namdalen. Her ble det vist til middelalderspor gjennom blant annet distriktets middelalderkirker som Ranem og Nærøy, samisk håndverk, glassverkene, trearbeid, malerarbeid og metallarbeid. Alt kan ikke nevnes her, men blant det som er veldig spesielt for Namdalen er alle glassverkene. Dette var enestående for det nordenfjelske, i og med at de nærmeste glassverkene i Norge ellers lå i Bergen og på Østlandet. Namdalen hadde på 1800-tallet hele 6 glassverk, hvorav 4 lå i nærområdet til Namsos. Dette utgjør en egen historie i grensen mellom håndverk og industri. De fleste har sikkert kunnskap om Aasnæs glassverk på Namdalseid, men vi hadde også glassverk i Survika, Namsos og på Bjørum.
Suul kom også inn på det sørsamiske håndverket i Namdalen, og nevnte spesielt “Folldalstromma” fra Høylandet. Denne runebomma ble innsamlet i forbindelse med Tomas Von Westens kristningsferder blant samene i blant annet Namdalen på begynnelsen av 1700-tallet. Normalt ble de innsamlede runebommene brent, men denne ble innlemmet i den dansk-norske kongens raritetskabinett, før den ble gitt i bryllupsgave til en dansk prins. Gjennom denne prinsen havnet tromma fra Folldalen på Høylandet til slutt på museum i Meiningen i Tyskland, hvor den nå befinner seg. I forbindelse med den store samiske markeringen Tråante 2017 ble tromma utlånt fra Tyskland.
En annen runebomme fra Namdalen. Merk også at hammeren er inntakt.
Av andre ting fra Namdalen kan vi nevne metallarbeider i form av låser, og ikke minst produksjon av glekser (feller) for å fange rovdyr. Langs Namsenvassdraget utviklet det seg også en produksjon av sluker, blant annet i sølv. Slukene var sikkert inspirert av medbrakte sluker som de engelske lordene benyttet under sitt fiske etter laks i Namdalen.
På venstre bilde ser vi eksempler på lås og bjønnglekse produsert i Namdalen. Det høyre bildet viser eksempler på slukproduksjon i sølv.
Alle foto er avfotgrafert fra Jon Suul`s foredrag på Namdalsmuseet av Nils Roger Duna den 19.4.18.