I mange år har Botnan og omegn Historielag samlet inn og tilgjengeliggjort historisk materiell gjennom medlemsbladet Atterljom. I vårt arbeid har vi også samlet inn en rekke sanger og dikt som vi ønsket å få spilt inn og tonesatt før de gikk i glemmeboka.

Nå har vi spilt inn tolv sanger og dikt med det som mål å vise bredde i tekst, sjanger, skjemt og alvor med lokal forankring. I tillegg til å ta vare på historisk materiell synes vi det er stas å tilgjengeliggjøre de fine sangene og tekstene våre lokale poeter og sangskribenter har ført i penn.

De fleste sangtekstene inneholder en historie om tider, hendelser og personer fra vårt nærområde. Noen viser er også en hyllest til naturmiljøet som omgir oss.

Til å framføre sangene har vi valgt en kombinasjon av profesjonelle musikere med lokal tilknytning og lokale sangere, som for øvrig har gjort en aldeles utmerket innsats.

 

Nærmere om tekstforfattere:

 

Helsing til Botnan

Tekst: Andreas Ansnes

Melodi: Harald Skille

Solist: Thomas Brøndbo

Kort om tekstforfatter m.m.: Helsing til Botnan er skrevet ca. 1983 av Andreas Ansnes. Andreas var lærer ved Røbergvik skole i flere år rundt 1950 tallet. Denne er tonesatt av Harald Skille. Han var lærer ved Røbergvik skole før krigen.

Hans og Even Østeraas 

Tekst: Grethe Aaneng

Melodi: Fredrik Friis

Solist: Kent Aune

Kort om tekstforfatter m.m.: Visa handler om brødrene Øverås fra Botnan, som etter et opphold i USA, kom tilbake og startet produksjon av motorer. Teksten gir på en mesterlig måte innblikk i deres liv. Tekstforfatter Grethe Åneng har gjennom mange år vært leder av redaksjonskomiteen for historielagets medlemsblad Atterljom. Hun er født og oppvokst i Botnan, men bor nå i Namsos.

Hilsen til Vetterhus fra stasjonær Trygg 

Tekst: Grethe Aaneng

Melodi: Anders Underdal – Mitt bu, min heim, min keisardom

Solist: Grethe Aaneng

Kort om tekstforfatter m.m.: Se kommentar til visa om Hans og Even Øverås.

Til spillemann Ole

Tekst: Helge Hals

Melodi: Jan Åge Hals

Solist: Kine Kvalstad

Kort om tekstforfatter m.m.: Visa er en hyllest til den kjente trekkspilleren Ole Medaa. Helge Hals spilte i en årrekke sammen med Mediaa, og var også sterkt medvirkende til at Ole Mediaa fikk kulturprisen i 1995. Melodien er laget av Jan Åge Hals, sønnen til tekstforfatteren.

Barndoms fjord 

Tekst: Kolbjørn Kjelbotn

Melodi: Jan Aage Hals

Solist: Petter V. Fjerdingen

Kort om tekstforfatter m.m.: Kolbjørn Kjelbotn har vokst opp i Breksillan i Nordsunda. Han har her laget en hyllest til heimplassen og det faktum at slike utkanter av landet i stor grad dessverre har blitt fraflyttet.

Til mor 

Tekst: August Bolstad jr

Melodi: Jan Aage Hals – Petter V. Fjerdingen

Solist: Ronny Grannes

Kort om tekstforfatter m.m.: August Bolstad jr. er sønn av August M. Bolstad, som var sogneprest i Vemundvik fra ca. 1929 til 1947.

Liljekonvall

Tekst: Laura Engen

Melodi: Elith Worsing . Hils fra meg der hjemme

Solist: Kine Kvalstad

Kort om tekstforfatter m.m.: Laura Engen bodde mesteparten av sitt liv på Bårdengstranda. I en alder av 85 år skrev hun diktet Liljekonvall. Tekstforfatteren har også skrevet flere andre dikt.

Meditasjoner på fjellstien 

Tekst: Helge Skomsvold

Melodi: Chand Torsvik

Soilst: Chand Torsvik

Kort om tekstforfatter m.m.: Helge Skomsvold var gårdbruker og skogsarbeider fra Ramsvika. I mange år var han klokker i Vemundvik kirke. Tekstforfatteren har også skrevet flere andre dikt.

Ekorndalsvisa

Tekst: Helmer Salamonsen Mathiassen Amdal

Melodi: Møyfrid Amdal

Solist: Møyfrid Amdal

Kort om tekstforfatter m.m.: Tekstforfatteren laget Ekorndalsvisa etter en stormfull julehelg i ei skogstue i Ekorndalen, der han fikk besøk av en same han benevner som «lapp Nilsen». Muligens var dette Nils Fredriksen som var gift med søster av gammel-Jakob Nursfjell i Bjønnheia og Anders Nursfjell i Lennamarka. Helmer var født på Stor-Amdal, Overhalla i 1876. Han viste seg tidlig som en ressurssterk ungdom, og litt av en rimsmed. Visene hans gikk på folkemunne i de nærliggende bygdene. Han gikk senere skogskolen, ble forstmann og til slutt allmenningsbestyrer i Furnes på Hedemarken. Ekorndalsvisa levde et ”muntlig liv” inntil den ble nedskrevet ca. 1980 av en annen kjent overhalling, nemlig Johan P. Solum, f. 1895. Det sies at han hadde et usedvanlig godt minne. Han var 85 år gammel da han skrev ned Ekorndalsvisa.

En Adelsmann fra skogom

Tekst: Andreas Ansnes

Melodi: Knut Misvær

Solist: Thomas Brøndbo

Kort om tekstforfatter m.m: Som tidligere skrevet var tekstforfatteren lærer i Botnan i mange år. I forbindelse med Skogsarbeiderdagene på Elverum på midten av 1970-tallet utlyste AOF en landsomfattende visekonkurranse med oppfordring om å skrive en Skogsarbeidervise. Denne konkurransen vant Andreas Ansnes med Ein adelsmann frå skogom. Denne er tonesatt av Knut Misvær i 1978. Det er en vakker vise som vitner om det slit som gjennom flere generasjoner knyttet seg til skogayrket.

Til henne som er stolt 

Tekst: Roald Renbjør

Melodi: Petter V. Fjerdingen

Solist: Petter V. Fjerdingen

Kort om tekstforfatter m.m.: Roald Renbjør var kunstmaler fra Botnan. Han ble i ung alder rammet av polio, men hadde rike evner innen maling og forfatterskap. Botnan og omegn Historielag har tidliger utgitt en bok med malerier av Renbjør.

Nyttårskveld 1940 

Tekst: Finn Christiansen

Melodi: Jan Aage Hals

Solist: Ida Stølan Ganes

Kort om tekstforfatter m.m.: Finn Christiansen var sterkt engasjert i motstandsbevegelsen under krigen, især med arbeidet for å hjelpe flyktninger over til Sverige. Han var utdannet jurist, og var blant annet konstituert som statsadvokat for landssvikoppgjøret i Nord-Trøndelag. I denne visa skildrer han en tung og spesiell tidsepoke fra Namsos under de fem lange okkupasjonsårene.

Det er med stolthet at vi nå kan feire et aldri så lite jubileum ved at det i år er utgitt hele trettifem årganger av medlemsbladet Atterljom. I løpet av disse åra har bladet hatt en utvikling som få hadde trodd var mulig fra den spede begynnelse. Dette skyldes blant annet de muligheter som ligger i dagens layot, men også at historielaget har vist kreativitet, samt vilje og evne til å satse på et stadig bedre produkt.

Historielaget er evig takknemlig for de mange og trofaste bidragsyterne som gjennom årene har gjort det mulig å gi ut Atterljom. Uten disse – selvfølgelig ikke noe blad. Mange av bidragsyterne har dessverre gått bort, men heldigvis har det så langt kommet nye til.

I disse digitale tider ligger vår største utfordring i å nå fram i konkurranse med «all verdens» tilbud på mediasiden. Vi er allikevel av den oppfatning at det er behov for et produkt av den gode gamle skriftlige typen. Det å kunne sette seg ned i fred og ro og kose seg med innholdet i et interessant blad, blir noe helt annet enn å «surfe» på nettet.

Det er en kjensgjerning at det kan være problematisk å nå den yngre generasjon med kulturhistorisk arbeid, men det er vi helt avhengige av å klare – ikke bare med tanke på framtiden for Atterljom, men faktisk hele historielagets eksistens avhenger av en jevn tilstrømming av nye medlemmer. Det ligger i sakens natur at i et historielag vil det være et vist medlemsfrafall. Vi har derfor gått til det skritt å etablere en egen hjemmeside, og håper med dette å kunne nå en bredere del av befolkningen. Gjennom hjemmesiden kan vi formidle historie på en moderne måte, samtidig som både historielaget og alt stoff som er produsert gjennom mange år blir enda lettere tilgjengelig. Vi har med dette tatt steget inn i den moderne tid med nye og flere muligheter, men vi vil fortsatt satse alt på at den årlige utgivelsen av Atterljom fortsatt skal være vårt hovedprodukt – Forhåpentligvis i nye trettifem år.