Botnan & Omegn Historielag

  • Hjem
  • Om oss
    • Historien
    • Styret
    • Vedtekter
    • Grasrotandelen
  • Nyheter
    • Kunngjøringer
    • Aktiviteter
    • Ukens bilde
  • Ukens bilde
  • Produkter
    • Folk i naturen
    • Festung Vemundvik
    • Atteljom CD
    • Namdalens Historie
    • Hytteutleie
  • Atterljom
    • Redaksjon
    • Oversikt Atterljom
      • Oversikt Artikler i «Atterljom»
    • Bildegalleri
  • Kontakt
    • Bli medlem

UKENS BILDER UKE 42/2017 – HENDE GÅRD I SALEN

 

Hende gård slik den så ut i gamle dager.

Selv om Hende gård ligger i Salen, har dens beliggenhet medført at det gjennom alle år har vært tett kontakt med Botnan og Vemundvik.  Vi velger derfor å legge ut bilder og skrive litt om gårdens historie.  I tillegg er det jo et sted mange fra Botnan og Vemundvik i dag leier til ferie, jakt og fiske.

Første gang Salen nevnes i historisk sammenheng er i “Aslak Bolts Jordebok”  1440-1450.  Der er “Saxeneidet i Salenom” nevnt som bebodd sted.  Hvorvidt Hende var bebodd på denne tiden vites ikke.   Senere i middelalderen tilhørte Salen den katolske kirke, men ved reformasjonen i 1537 gikk eiendomsretten over til danskekongen (staten).  I 1725 solgte Fredrik den 4. Salgodset til Overauditør Jørgen Mortenssen Bjørnør, og eiendommen kom derved over på private hender.  Etter den tid var det flere private eierer inntil Albert Peter Severin Collett ble eneeier i 1871.  Siden den tid har eiendommen vært i familiens eie.

Fra gammelt av var Hende delt i to gårdparter, men etter hvert gikk det over til å bli bare ett bruk.  Det var tidligere dyrket en god del jord, blant annet ned mot Hendevågen og Lissvatnet, men i dag er tilnærmet all innjord tilplantet eller tilgrodd fra naturens side.  Det var vel neppe noe luksusliv som ventet de som forpaktet på Hende, men samtidig hadde de det sikkert minst like bra som en del andre på denne tiden.  Det var så vidt vi vet ikke noen umenneskelige kontrakter.  I tillegg til det gårdsdriften ga, hadde de gode muligheter til å høste av naturen i form av bær, fisk og vilt.  Likeledes ble det sikkert noen slanter i forbindelse med at Bangdalsbrukets eiere i en lang periode, hver høst under elgjakta, hadde Hende som sin base.  I tillegg huset de også i perioder skogsarbeidere og funksjonærer på reise.  Gjennom årene er det er nok mang en elg som er blitt felt i terrenget rundt Hende og båret og kløvet ned til gården.

Av folkene som bodde der som forpaktere de senere år kjenner vi til Beret og Ole Martin Børstad med sine tre barn.  De kom fra Høylandet.  For Ole Martin skulle det hele ende tragisk, i og med at han sammen med Harald Moen gikk gjennom isen og druknet på Breivika vinteren 1928/29.  Beret drev gården fram til 1932.  Da kjøpte hun en gård på Høylandet og flyttet dit.  I mellomtiden hadde eldstesønnen Johannes blitt konfirmert.  Han hadde nok en lengre vei til presten enn de fleste.  På en og samme dag rodde han fra Hende til Heivika, gikk fjellet over til Røyklia, rodde til Sørenget innerst i Hemdalbotnet, og gikk derfra til misjonshuset ved kirka.  Etter endt undervisning var det å ta beina og årene fatt tilbake til Hende.  Mellom 1932 og 1952 forpaktet Anne og Ekhof Sagnes fra Salsnes Hende sammen med sine åtte barn.  I 1952 ble han etterfulgt av Asbjørg og Johannes Guldvik med barna Anne Johanne og Torfinn.  Etter noen år på Hende flyttet de til Botnan.  Etter den tid har ikke Hende vært fast bebodd.

Foto utlånt av Nils Roger Duna.

14. oktober 2017

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Gjennom hjemmesiden kan vi formidle historie på en moderne måte, samtidig som både historielaget og alt stoff som er produsert gjennom mange år blir enda lettere tilgjengelig. Vi har med dette tatt steget inn i den moderne tid med nye og flere muligheter, men vi vil fortsatt satse alt på at den årlige utgivelsen av Atterljom fortsatt skal være vårt hovedprodukt – Forhåpentligvis i nye trettifem år.

  • Facebook
  • Instagram
  • Riksantikvaren
  • Kulturminnesøk
  • Vitenskapsmuseet
  • Landslaget for lokalhistorie
  • Trøndelag Fylkeskommune
  • Namdal historielag
  • Overhalla historielag
  • Namsos historielag
  • Otterøy Historielag
  • Klinga historielag
  • Historiefortelleren
  • Grong historielag
  • Sametinget
  • Saemien Sijte
  • Samenes historie
  • Statkart
  • Gislink
  • God Tur (statskog)
  • Geografi i Nord-Trøndelag
  • Norgeskart
  • Turplanlegger
Bygget på WordPress av Smart Media AS