Botnan & Omegn Historielag

  • Hjem
  • Om oss
    • Historien
    • Styret
    • Vedtekter
    • Grasrotandelen
  • Nyheter
    • Kunngjøringer
    • Aktiviteter
    • Ukens bilde
  • Ukens bilde
  • Produkter
    • Folk i naturen
    • Festung Vemundvik
    • Atteljom CD
    • Namdalens Historie
    • Hytteutleie
  • Atterljom
    • Redaksjon
    • Oversikt Atterljom
      • Oversikt Artikler i «Atterljom»
    • Bildegalleri
  • Kontakt
    • Bli medlem

PREMIERE PÅ KILENOTFILM VED NORD UNIVERSITET, NAMSOS ONSDAG 5. SEPTEMBER 2018

Fra premieren på kilenotfilmen.  På det høyre bildet ser vi viktige aktører i forhold til prosjektet.  Veteranene Einar Johannes Skorstad og Jon Smines til venstre, Frode Staldvik fra Kunnskspassenteret for Laks- og vannmiljø i midten, og filmprodusent Sissel Thorsen til høyre.

Onsdag 5. september 2018 var det premiere på kilenotfilmen ved Nord Universitet i Namsos.  Filmen ble påbegynt i 2012 og ble ferdigstilt i høst, takket være økonomisk støtte fra Botnan og omegn Historielag og Otterøy Historielag.  Det er den tidligere NRK-journalisten Sissel Thorsen, opprinnelig fra Elvalandet, men nå bosatt på Jøa, som har laget dokumentarfilmen om kilnotefiske i Namsenfjorden.  Filmen karakteriseres som et stykke kulturhistorie, og det er laget en langversjon på ca. 1 time og en kortversjon på ca. 10 minutter.  Totalprisen for filmen ble kr. 250.000,-, og den er i tillegg til de nevnte historielag sponset av flere aktører og privatpersoner.

Kilenotfisket har gjennom årene stedvis vært en svært viktig næringsvei i Namdalen.  Ofte vart det kilenotfisket som ga inntektene til kystbonden, slik at det kunne investeres i redskaper og bygningsmasse.  Gårdsdriften som sådann var mere som en naturalhusholdning å regne.  Også for deler av gamle Vemundvik kommune, spesielt den søndre delen, var kilenotfiske en viktig attåtnæring.  Fortsatt er kilenotfisket viktig for distriktet, og det er med en viss stolthet vi kan konstatere at Namsos kommune hvert år er norges desidert største sjølaksfiskekommune.  Imidlertid er det tegn i tiden på at kilenotfisket på sikt kan forsvinne.  Det var derfor kjempeviktig å få sikret denne viktige biten av vår lokale kulturhistorie mens det fortsatt foregår et aktivt kilenotfiske, og mens en del av de virkelige veteranene fortsatt lever og kan formidle historien på en forbilledlig måte.  Vi nevner her spesielt Jon Smines fra Smineset og Einar Johannes Skorstad og Konrad Altø fra Otterøya.  Særlig de to førstnevnte har på mange områder vært pionerer innnen kilenotfiket og lakseforvaltning i Namdalen gjennom en årrekke.

I 1963 sto det 1.009 kilenøter langs Namdalskysten, og det ble fisket bortimot 200 tonn laks.  I dag er det omkring 100 kilenøter igjen, fordelt på omlag 60 fiskere.  Disse fisker årlig +/- 60 tonn laks.

Botnan og omegn Historielag har sikret seg kopi av filmen, og vil ved en passende anledning vise filmen for sine medlemmer.

Blant publikum var det også medlemmer fra Botnan og omegn Historielag.  Fra høyre ser vi Elsa Bergum, Arvid Bergum og Laila Bergum

Foto:  Nils Roger Duna

 

12. september 2018

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Gjennom hjemmesiden kan vi formidle historie på en moderne måte, samtidig som både historielaget og alt stoff som er produsert gjennom mange år blir enda lettere tilgjengelig. Vi har med dette tatt steget inn i den moderne tid med nye og flere muligheter, men vi vil fortsatt satse alt på at den årlige utgivelsen av Atterljom fortsatt skal være vårt hovedprodukt – Forhåpentligvis i nye trettifem år.

  • Facebook
  • Instagram
  • Riksantikvaren
  • Kulturminnesøk
  • Vitenskapsmuseet
  • Landslaget for lokalhistorie
  • Trøndelag Fylkeskommune
  • Namdal historielag
  • Overhalla historielag
  • Namsos historielag
  • Otterøy Historielag
  • Klinga historielag
  • Historiefortelleren
  • Grong historielag
  • Sametinget
  • Saemien Sijte
  • Samenes historie
  • Statkart
  • Gislink
  • God Tur (statskog)
  • Geografi i Nord-Trøndelag
  • Norgeskart
  • Turplanlegger
Bygget på WordPress av Smart Media AS