Heivikbruket sett fra Alhussannsiden.
Ut over 1800-tallet ble det stor interesse for tømmer og trevirke fra skogene i Namdalen og Helgeland. Før den tid var det kun lettdrevet skog i tilknytning til gårdsbruk og nærområdene der som ble hugget, og da stort sett til eget bruk. All annen skog ble sett på som mer eller mindre verdigløs. Den nye interessen for skogen førte til stor innflytting til våre områder fra deler av landet med “overskudd” av folk og manglende mulighet til å brødfø den voksende befolkningen. Går vi inn i folketellingene for Vemundvik fra 1800-tallet ser vi at en stor del av befolkningen var født i helt andre deler av landet. Det var tilflytting fra store deler av Sør-Norge, men spesielt områdene rundt Trondheimsfjorden og dalstrøkene på Østlandet avga en betydelig folkemengde til våre områder. Likeledes kom det mange svensker vandrende fra både Jemtland og andre deler av Sverige. Ja, det er så mange tilflyttere representert i folketellingene at vi kan spekulere i hvor mange personer som egentlig bodde her før denne tidsepoken. Følgelig er det vel knapt noen i Vemundvik som ikke kan vise til innflyttere fra områder lengre sør enn Namdalen eller fra Sverige blant sine forfedre.
Den store interessen for skogen førte til etablering av en rekke sager rundt omkring i Vemundvik, dvs såkalte “oppgangssager”. En oppgangssag var en vanndrevet sag med et rett sagblad som beveget seg rett opp og ned. Oppgangssagene revolusjonerte i sin tid middelalderens måte å økse til planker og bord på av tømmerstokkene. I gamle Vemundvik ble det på dertil egnede steder, med tilgjengelig vanntilførsel, etablert en rekke oppgangssager. I farten kan vi nevne ved Sagfossen innerst i Vestgøten i Røyklibotnet, i Dunaelva og Ekornelva innerst i Vetterhusbotnet og i Sagelva ved Heimdalbotnet. Sagelva kommer fra Løddingsvatnet.
På slutten av 1800-tallet ble oppgangssagene igjen avløst av sirkelsaga. Etterhvert ble det da etablert flere sagbruk av den “nye typen” i bygda. Den største og “lengstlevende” var vel Vikan trelast på Strandholmen, i daglig tale “Dunabruket”, som ble etablert av Christian Duna. Like ved, i Heivika – rett over for Alhusstrand, etablerte brødrene Henry og Karl Nilsen Heivikbruket, som til daglig ble kalt “Nilsenbruket”. Det er dette sagbruket som er avbildet på ukens bilde. Odden det ble anlagt på hette tidligere Finnodden, noe som kan indikere en tidligere samisk tilstedeværelse/bruk av området. Heivikbruket ble etablert i 1946, og var i drift fram til ca. 1969. Etter nedleggelsen sto bruket tomt i mange år, før posten etablerte seg i deler av bygningsmassen for noen år. Etter den tid ble bruket kjøpt av Jan Erik Råum, før Jon Åge Myrvold m/flere overtok eiendommen og bygget småbåthavn på stedet. Eiendommen er igjen solgt, og dagens eier er bosatt på Skage i Overhalla. I tillegg til de to større sagbrukene ble det etablert en rekke mindre sagbruk og gårdssager rundt om i bygda. Her nevner vi “Nygårdsaga” ved Heimdalbotnet, “Hoddøsaga” på Leirvika i Botnan, sager ved Ausvasselva og Fossvika. Gårdssager fikk vi blant annet på Vetterhus, Avløften, Jektvika og mange andre steder i bygda.
Ved Heivikbrukets nedleggelse rundt 1969 flyttet brødrene Nilsen til Tuen Bruk ved Øyeren i Akershus og overtok driften der. Flere av de ansatte på Heivikbruket fulgte etter, og det ble en stor “utvandring” fra Vemundvik til området nord for Øyeren. Vi kan nevne brødrene Snorre-, Harald- og Bjørnulv Lund, Johnny Løkkemo, Arvid Haltnes og Trond Overvik. Den siste fra bygda som startet på Tuen bruk var Arvid Løkkemo. Alle de nevnte etablerte seg med hus og familier i nærområdet til Lillestrøm.
Bilde av Heivikbruket er tatt av Asbjørn Nergård fra Skogn/Levanger ca. 1954. Han bodde på hybel hos Borghild og Einar Torgerhaug mens han jobbet som lagleder i E-verket under utbygginga av stømmen til Botnan. Flere familier i Vemundvik tok inn leieboere under strømutbygginga, og Åsmund Glømmen bygde på fjøset på Alhusstrand og leide ut dette som lager. Når utbygginga var ferdig var det en stor fest på Lødding.
Foto utlånt av Else Berit Torgerhaug
